Ostepop
1. February 2012 by gummistrikk
Jeg setter med ned på bussplassen etter å ha handlet. Har ikke noe energi. Har ikke klart å ete noe etter kvalmen. Ser på klokka. 10 minutter til bussen kommer. Ikke så lenge.
Det kommer en voksen dame og setter seg ved siden av meg. Hun åpner en pose ostepop.
-Hvem i alle dager er det som eter ostepop på en bussholdeplass?
Etter et par sekunder kommer lukten. Jeg må nesten brekke meg. Har ingenting mot ostepop på vanlige dager. Neida, jeg liker faktisk ostepop jeg. Bare ikke lukten. Spesielt ikke når jeg har hatt spysjuka. Eller i alle fall noe som lignet veldig på spysjuka.
Hun tar en og en ostepop fra posen. Slikker seg på fingrene etter hun har tatt den i munnen. Jeg kjenner at jeg holder på å brekke meg igjen. Jeg vender hodet mitt bort litt for å unngå å se henne putte fingrene i munnen.
Lukta forsvinner ikke. Det er ikke vindstille, men den lille, svake vinden som blåser, bringer lukta direkte fra posen og til meg.
Jeg vurderer å hoste. Eller kanskje fremkalle et nys. Om det klarte å smitte så lett i huset jeg bor, så burde et kalkulert host gi ganske gode sjanser for at hun ikke sitter og eter ostepop om 24 timer.
Men så ond er jeg ikke. Jeg holder pusten og venter på at bussen skal komme.