Om meningen med livet..

Det er alltid de fint de dagene solen skinner gjennom vinduende. Spesielt om høsten. Solstrålene føles annerledes. Tynnere på en måte. Og det er kaldere. Mye kaldere. Men kaldt er ok så lenge solen skinner på denne måten. Da kan det nesten være koslig med iskalde fingre og frostrøyk. Det er da du møter barn ute som leker drager og sparker løvet som ligger langs veiene. Det er da hele verden forandrer seg til en slags varm oransj. Og du vet at året nærmer seg en slags slutt.

Det er også da det er irriterende at den ene bihulen har bestemt seg for å produsere store mengder snørr, og enkelte lymfeknuter sporadisk begynner å hovne opp. Men det er forsåvidt ok. Jeg blir nok frisk snart. Det er vanligvis slik det funker.